Vi er blitt verdens rikeste land, og har vondt av det. Vi danser rundt gullkalven og brenner ut.

Mennesket er menneskets helsekilde.

Den modige kritikk er mer nødvendig enn noen gang, fordi makten sminker seg med kommunikasjonsrådgivere og designerord.

Jeg tror på at av jord er du kommet, til jord skal du bli. Og kanskje blir jeg en blåklokke. Eller grønt gress.

Livet er ikke perfekt, uten feil og fandenskap. Vi må godta oss selv og hverandre som medfødt feilvare.

Er du glad i livet, så er du glad i barn.

Hvis man aldri får prøvd seg i livets faresoner, hvordan skal en da bli «fit for fight» i jungelen?

En god resept på et godt liv er å gi litt mer faen.

Velferdsstaten er en skjør bygning. Den kan gå i stykker. Vi må forsvare den mot jeg-partiet som vil ødelegge vi-samfunnet.

Prestasjon er bra, men du må være din egen målestokk og unngå overdose.

Når vi tar pynt og masker av, og lander i livet, så oppdager vi at sånn er livet med flekker og feil, med svakhet og styrke, med avmakt og håp, med krise og seire. Sånn er det nakne livet.